Faktabase
Vi sorterer 40 samfunnsområder med store endringer inn i ni hovedsektorer.
På nivået under vil du finne over 150 ulike faktorer som kan innebære både muligheter og trusler for din forretningsplan eller regionsplan!
Kanskje det mest dominerende gruppen av faktorer globalt så vel som i Norge. Koblingen til andre områder er sterk.
Våre besteforeldre var alle bønder. Våre foreldre jobbet i industrien. Vi jobber i rådgivning. Hvor jobber våre barn?
Digitaliseringen har endret måten vi betaler på og kontanter er på vei ut. Kan krypto bli dagligdags uten kontroll?
Menneskeskapte klimaendringer
Kan utløse migrasjonsbølger og nye typer turisme
Bærekraft er blitt en målfaktor
Både når det gjelder virksomhetsstrategi og -rapportering er bærekraft nå likestilt med økonomi for store selskaper.
Økt bevissthet om miljø-og artsmangfold
Mer bevisthet omkring nedbyggingen av natur.
Samfunnsskapte helseproblemer
Mange sider ved vårt moderne samfunn skaper nye helseplager.
Utvikling knyttet til jordens befolkning
Fødselsrater, helse, arbeid, krig og/eller klimaendringer påvirker utviklingen av jordens befolkning.
Politisk styringsform
Europas konstitusjonelle demokrati er under press både innenfra og utenfra.
Handel og bytte av varer
Prinsippet om fri handel over grensene er ikke noe vi kan ta for gitt lenger.
Transparens og regelstyring
Rettigheter og plikter for beslutningstagere i privat og offentlig virksomhet er i endring. Transparens er møter motstand.
Historiens preg på vår tid
Vårt samfunn er preget av en rekke innovasjoner, kamper og beslutninger, fra særlig de siste 250 årene. Hvordan står de seg?
Samfunnets oppbygning
Alt fra hvordan vi bor og hvordan vi arbeider til hvordan vi organiserer vår liv, er i konstant endring.
Handel
En stadig økende andel av verdiskapningen ligger i handel av tjenester, særlig de digitale.
Industri
Kontroll over verdikjedene er blitt en stadig viktigere konkurransefaktor – i nyere tid pga. bærekraft.
Valuta og finanssystem
Mer global handel, digitalisering og nye økonomiske stormakter vil prege hvordan pengeinstituttet utvikler seg. Krefter som øker mer kontroll står mot de som vil hindre innsyn.
Salg og markedsføring
Vi har fått helt nye kanaler for markedsføring og salg og distribusjon av varer.
Digitalisering muliggjør elektrifiseringen som muliggjør energisparing, som muliggjør nye tjenester, som…..
Verden slik vi er vant til den er utenklig uten en infrastruktur for transport av strøm, gass og råvarer.
Mens Russland prøver å bli en vinner igjen og USA prøver å få tilbake verdiskapningen, vil Kina ha kontrollen.
Digitalisering
Hele samfunnet digitaliseres, og endringstakten er formidabel. Selv enkle produkter blir koblet på (IoT) og nye økosystemer av informasjon dannes, men vi blir langt mer sårbare.
Innovasjonssprang
Innovasjon og nye kommersielle løsninger kan være disruptive av natur og umulige å forutse.
En påkoblet verden
Mennesker og maskiner er koblet sammen snart 24/7. Det gir store effektivitetsgevinster og bratte læringskurver, men sosiale strukturer påvirkes.
Media og informasjon
Vi konsumerer andre typer medier og på en annen måte. Det er store generasjonsforskjeller og vi er eksponert til mye informasjon med lav kvalitet og med mange feil. Systemet vet å utnytte vår svakheter.
Utdanning
Digitale medier og AI har revolusjonert alt fra studier til forskning.
Varer og råmaterialer
Ny teknologi og energi krever andre råvarer og annen kompetanse. Det er en utfordring å ligge i forkant av behovet.
Verdensrommet
Vi ser en økt interesse for å utforske og benytte verdensrommet ved å få ned kostnadene forbundet med å forlate jordens gravitasjonsfelt.
Energi
Avkarboniseringen av samfunnet krever nye typer energi og andre typer råvarer. Forbruket av elektrisitet øker.
Nett
I takt med en endret energimiv, må også nettene oppdateres. Strøm, gass og vann er dyr infrastruktur. Hydrogen og CO2 nett er på trappene.
Transport
Tranport til lands, vanns og i lufta vil bli elektifisert på ulike måter. Vi må finne nye energibærere og det finnes ikke én løsning lenger.
Forsvar og allianser
Kostnadene forbundet med å forsvare våre grenser stiger, dels fordi ny teknologi er dyr, men også fordi vi har mer å forsvare. Norges havområder og råvarene der er strategisk viktige.
Stormaktspolitikk
Stormaktene ønsker mer av det samme, nemlig makt og vi har av den grunn alene fått ern mer usikker og uforutsigbar verden.
Beredskap og sikkerhet
Hybrid krigføring og etterretning er blitt mer påtrengende for Norge og vil måtte påvirke hvordan vi sikrer oss mot kriser og terror og informasjonkamp.
Multilaterale organisasjoner og avtaler er under press, både på grunn av avmakt og manglende økonomi.
Det viktigste i verden er oss selv men selv om vi har mer kunnskap enn noen gang så er vi ikke befridd fra problmer.
Også for denne gruppen faktorer så er det sterke koblinger til andre grupper som f.eks. mennesket og økonomi.
Multilateral organer og orden
I hele etterkrigstiden har vi vært vant til å diskutere og løse viktige felles problemer i multilaterale organer og konferanser. Dette fungerer bare dersom stormaktene støtter modellen.
Nordregionen
Issmelting og jakten på mineraler og naturressurser gjør at interessen for Nordområdene har vokst. Konflikten med Russland øker spenningen.
EU/EØS
Tollfri markedsadgang til Europa har tjent oss godt. I lys av nye barrierer mot 3dje land må vi passe på at Norge likebehandles i alle sammenhenger.
Havrett og grenser
Norge apilte en sentral rolle da den internasjonale havretten ble formulert. Den har tjent oss godt og vi må hegne om at systemet styrkes og ikke svekkes av stormaktene.
Fysisk helse
Renslighet, tannpleie og antibiotika har økt vår levelengre med en generasjon på noen hundre år. Nå stagnerer levetidsutviklingen på grunn av livsstilsykdommer og pandemi.
Mental helse
Fokus på mental helse har økt sterkt de siste årene – særlig for menn. Vi kan forvente mer kunnskap om dette feltet fremover.
Verdier og trossystem
Våre verdier er i endring i en mer verdslig retning. Samtidig er trossamfunn mektige og kan fortsatt være verktøy for kontroll over folk og land.
Fritid og rekreasjon
Får vi mer fritid og hva skal den brukes til? Er masseturismen bærekraftig?
Idrett
En sunn sjel i et sunt legeme er et gammelt ordtak. Men prefesjonelll idrett er ikke lenger 100% sunn og kanskje ikke 100% ren? Kommersielle rettigheter og medier har gjort idrett til stor industri.
Landbruk
Avlingne øker og vi er flere munner å skulle mette, men skal genetikk eie maten.
Fiskeri
Råvarene til havs er under press og akvakultur er en forutsetning for å kunne mette en verden der sushi er i fremvekst.
Vann
Rent vann er ingen selvfølge, og er tillegg svært dyrt. Nye regler fra EU skaper utfordringer.
Matforedling og kosthold
Ultraprosessert mat er på fremmarsj grunnet prisen på råvarer og «tidsklemma».